Jeg var på loppis i helgen...

...og der fant jeg di siste tingene jeg trengte for å si at stuen min er ferdig:)
Så nå skal dere få se resultatet:

Sjeken er arv fra familien til svigermor, kjempe flott og rommer masse som man bare vil gjemme bort.

På loppis fant jeg også en del gamle tøyer, herlig og ha over sofa el som her. Sparer også sofane litt når man har to viltre dyr.

Høstens roser blomstrer herlig nå, så noen blir tatt inn. Virkelig flott sammen med lysene i samme farge.

Mye møbler, det liker jeg. Mange gode plasser og slenge seg ned på. Familie og venner har ledd av meg som skulle ha en seng i stuen, men det er vel den vi bruker mest. Kjempe deilig!

Ja nå er det høst, og det er så godt å kunne fyre opp i peisen på kveldstid.

Her ser dere noen av loppe funna, tv benken og den lille krakken. Vi har sett etter en benk til tv`n lenge, men det er ikke så lett når den ikke skal være for bred eller for høy eller for ny:P Men i helgen fant vi den, og jeg syntes den ble knall fin. Det gamle bilde fikk vi av mamman til nevøen min, de skulle kaste det, og etter hva jeg har forstått så har det hengt på familiegården i over 100år... God vi fikk reddet det:)

En liten hylle har blitt til av to gamle kasser. Gardinene som henger over er også et loppefunn.

To gamle dynetrekk bryter av den sandfargede sofan litt.

Puter, tøy, gamle blonder, second hand møbler blandet med litt nytt og arv vil jeg si at stuen min er satt sammen av. Jeg koser meg masse her nå. Håper dere også likte titten:)

Ha en flott dag!

Jeg vil huske å føre historien vidre...

...men jeg vil heller ikke glemme å lage min egen.

Jeg blir veldig fort sjarmert av gamle ting, som har vært i familien eller som er jeg drømmer meg helt bort i når jeg finner dem på loppemarked. Men jeg tenker at det er viktig både for meg og mine etterkommere at jeg også legger inn litt ting fra meg og min tid. Og kombinasjonen blir herlig.

På badet idag serverer jeg såpe, bomull og bomullspinner. Her står det en god miks av det jeg vil kalle; historie fra meg, mine og de jeg ikke kjenner.

Sinkfatet har jeg fått av min bestemor når jeg var liten. Å jeg elsker det! Det er ikke noen flotte utpressinger på det eller noe, men det er bare så flott, slitt og enkelt. Den koselige heklede duken fant jeg på et loppemarked. Den er det sikkert noen som har brukt god tid på en gang i tiden. Vakker!

Skålen jeg har den lille glassklokken på har jeg også fått fra mine besteforeldre. Herlige små roser med en flott gullkant. Og de nye såpene fra kremmerhuset blir virkelig fremhevet her.

Den lille glasskrokken jeg kjøpte igår står også sammen med alt det gamle, og den gjør seg fint der. En god blanding av arv, nytt og lopper gjør med virkelig glad når jeg går inn på badet.

Ha en flott søndag alle sammen.

De verdifulle tingene som ikke alltid koster så mye...

... er ofte ting vi har arvet. Det er ikke engang sikkert at de vil overleve en generasjon til. Det skremmer meg litt, men jeg trøster meg med tanken på at det sikkert alltid kommer til være noen som setter pris på de nydelige håndtverkene.

Jeg har lyst til å vise dere noen av mine skatter. Noe av det jeg syntes er kjempe moro å vise frem som en del av mitt interiør. Og at det til og med har noe historie.

På bilde over ser dere en vakker kakespade som mannen min og jeg fikk i bryllupsgave av besteforeldrene hans. Jeg kan sitte og se på den i lang tid, den er så vakker med allt det snirklete mønsteret. Den ligger også her på et hav av historie, kniplinger og hekleduker som mine besteforeldre, oldeforeldre og til og med tippoldeforeldre har laget. Jeg har en hel hau av dem og bruker de over at i huset. VAKKERT!

Også dette overlaknet er jeg veldig glad i. Det har tilhørt mine oldeforeldre, de fikk det til bryllupet. Det har et vakkert heklet mellomlegg og et flott monogram. Hjemme hos meg blir det brukt mest som duk. Det er noen huller i det, men de har blitt sydd pent igjen av noen før meg.

Og sist men ikke mins denne vakre boksen som jeg fikk av min bestemor når jeg var lita. Jeg hadde mine perler i denne, jeg har alltid syns den har vært vakker og tatt godt vare på den.

For et par år siden spurte jeg bestemor hva historien bak denne var, og da fortalte hun at når hun var lita hadde hun familie i Holland. De kom til Norge en gang i året. Og det ene året hadde onkelen hennes stukket til henne denne herlige boksen når han kom til dem, og den var FULL av sjokolade. Som hun sa; det var som å få en eske med gull på den tiden:)

En søt historie jeg gjerne vil dele med mine barn. Jeg har fått mange komplimenter for esken, og bestemor er så stolt over at jeg bruker den. Koselig å bringe historien vidre.

Ha en flott kveld alle sammen!